Hvordan foregår produksjonen?

Taredyrking begynner med stiklingsproduksjon. Mange av konseptene vi bruker er hentet fra landbruk og plantekultivering, og brukes helt analogt om alger. I stedet for frø har vi sporer, og disse får vi fra kjønnsmodne alger i naturen. Det er også mulig å holde liv i morplanter i tanker på land og indusere sporer når man trenger, men når man starter opp må man uansett ut i naturen og finne gode stamplanter.

Leverandører

Lofoten Blue Harvest benytter to leverandører av sporemateriale, Hortimare i Nederland og Eukaryo på Sandhornøya sør for Bodø. Sporene fra Hortimare sås direkte på tauene hos oss her i Lofoten. Vi benytter en type spesiallaget tau som er et 12-flettet, løst slått tau, utenpå en tynnere kjerne. Dette tauet kan holde mye vann og fungerer omtrent som en svamp. Det er nettopp denne egenskapen vi utnytter når vi sår tauene. Sporene blandes i et kar med sjøvann og et spesielt lim i nøye tilmålte mengder, og så legges tauet i karet.

Blandingen trekker så inn i tauet, og så blir tauet kjørt gjennom en presse for å få optimal mengde på tauet. Limet binder sporene til sjøvannet og tauet så de får tid til å feste seg skikkelig når de blir satt i anlegget. I motsetning til Hortimare blir sporene fra Eukaryo levert ferdig sådd på tau. Disse er bare 6 mm i diameter, og dermed langt tynnere. Her benyttes ikke noe lim, men sporene får mye lenger tid til å feste seg til tauet. Eukaryo sprayer filtrert sjøvann med sporer på tauene, og legger de så i sirkulerende filtrert sjøvann under kunstig lys. Dette gir sporene tid til å feste seg til tauet uten bruk av lim, men er dyrere og mer tidkrevende. Håndteringen er dog enklere fordi tauet er langt tynnere.

Når sporene har fått vokse seg fast i taufibrene blir de lagt i isoporesker. Hver kasse tar 600 meter, og vi kan lett få plass til 5-6 km tau i en alminnelig varebil. Det er svært viktig at sporene ikke får tørke ut eller utsettes for frost. Tauene kan deretter settes rett ut i anlegget.

Dyrking

Når tauene er sådd blir de satt i anlegget. Vi har gjort forsøk med flere metoder, og vi benytter en flyteramme på 75x75 meter i klassisk stigefortøyning. Rammen ligger høyt i overflaten, og er strammet med 2.5 tonn, noe som er lavt i havbrukssammenheng, men vi gjør det slik fordi vi er avhengige av å kunne komme til rammen med småbåt når vi skal feste tauene, og også når vi høster inn. Det er viktig derfor å passe på å etterstramme så ikke rammetauene blir slakke. Det kan fort føre til kontakt mellom taretauene, og da blir taren lett slitt av tauene. Tauene bør stå høyt i vannet i begynnelsen av sesongen så de får maksimalt ut av det lille lyset som er. Det er derfor en fordel at tare har nøytral oppdrift. I tillegg vil strømmen holde tauene oppe i overflaten. Vi setter gjerne på en eller to kork pr tau, og det er nok til å holde tauet oppe selv når det er strømstille.

Det hevdes fra flere hold at den viktigste parameteren for taredyrking er at tauene holdes så nært overflaten som mulig, men under de forholdene vi har efart her i Lofoten ser taren ut til å trives på dypere vann. Det er nesten umulig å finne gode eksemplarer av Sukkertare på grunnere enn 15 meter, men Butaren kan godt finnes på 5 meter og helt opp mot laveste lavvann. Vårt inntrykk er at Butaren tåler mer av de røffe forholdene vi har i Nord-Norge med nærmest total vintermørke, og 24 timers lys om sommeren. Vi har for lite erfaring til fastslå hva som er optimalt, men for oss ser det ut til at det kan være bedre om tauene får liggere dypere etterhvert som man kommer senere ut i sesongen. Vi har i 2019 satt ut loddrette prøvetau for å måle veksten gjennom sesongen på forskjellige dybder.

Utsett av tau skjer fra oktober måned og ut januar, som er et forholdsvis stort vindu, men vi gjør hele tiden forsøk med variasjoner av art, sted og dybde for å lære mer om hva som er optimalt. Veksten starter når sola begynner å ta tak, men det er umulig å se noe med det blotte øyet før begynnelsen av mars. Etter dette skyter veksten fart og blir nærmest eksplosiv utover våren. På 3 måneder går taren fra å være usynlig til å bli 1.5-2 meter lang.

Innhøstingen må starte tidlig nok til at man rekker å få opp alt før sommeren kommer, og taren bli ødelagt. Sukkertare tåler å stå lenger i anlegget enn Butare fordi Butare blir kjønnsmoden allerede i september/oktober, og transformasjonen starter allerede midt i juni. Sukkertaren blir ikke kjønnsmoden før til vinteren, men også den må opp før den blir begrodd av all slags påslag som kommer om sommeren. De første tegnene til påslag kommer gjerne sent i juni eller begynnelsen av juli, det varierer litt fra sesong til sesong.

Høsting

Når vi høster taren blir tauene dratt inn på en egen rigg vi har bygget til formålet. Taren blir spylt i sjøvann før den skjæres av tauet, og faller ned i en renne. Vi kan lede renna ned i en ramme utenfor båten med et nett som samler opp taren, eller ned i et kar på dekk. Under hovedinnhøstingen bruker vi nett da vi har en fiskebåt med et stort rom som samler opp nettene og tar de med til land. Fremme på land blir nettene tømt i et kar, og satt inn på kjølerom til dagen etter når taren enten skal tørkes eller fryses inn.